Når du er så heldig å ha noen som er, tenker, mener, ser og liker det samme som deg. Når du ser på denne personen, og h*n tenker akkurat det samme som deg. Når dere ser på hverandre, for så å sprute ut i latter. Når du er så glad for å ha møtte denne personen, og ikke vet hva du skulle gjort uten h*n.
Maria, i love you<3
En side jeg misliker sterkt ved meg selv, er at jeg aldri klarer å ta en avgjørelse. Skal, skal ikke? Den eller den? Ja eller nei? Jeg er en av de skapningene som helst skulle hatt i både pose og sekk. Grunnen til at jeg ikke klarer å bestemme meg, og da spesielt i de store sakene i livet, er at jeg er så redd for å angre eller velge feil. Dette tror jeg nok er ganske normalt, men jeg føler likevel jeg er ganske ekstrem. Jeg er og blir en tenker, og det gjør ikke akkurat avgjørelsene og valgene så mye lettere. Det ender ofte i at jeg overtenker eller at jeg tenker så mye og glemmer ut å ta en avgjørelse helt til det jeg skulle ta en avgjørelse om ligger rett foran nesen på meg å jeg må bare hoppe på toget å prøve å ikke se på de andre togvognene, i tilfelle de skulle være enda flottere eller 1.klasse (dette skulle være en metafor).
Jeg vil ikke skrive hva jeg tenker over nå, før jeg har bestemt meg. Men det gjør meg gaaal! Jeg har det i underbevisstheten min hele tiden, og da mener jeg heeele tiden. Det ligger liksom «baki der», og popper opp skulle det være en ledig stund hvor jeg ikke bruker resten av hjernekapasiteten min til noe annet.
Plis, kom med noen trøstende ord.