261011
Noen ganger er jeg bare så lei av alt. Og alle. Det trenger ikke å være noen depresjon eller noe annet inne i bildet, jeg bare er lei liksom.
Jeg tenker og lurer ofte på når livet mitt skal begynne, men det er vel teknisk sett i gang, og det har det snart vært i 20 år. Vil jeg få noe gjort og begynne på det såkalte livet, må jeg begynne å gjøre noe mer enn å sitte på face og twitter i sofaen, liksom.
Hvem og hvor er Eva om 1o år, egentlig? Klarer dere å se for dere hvor jeg er, for jeg har ikke peiling. Det friker meg ut.
Jeg er den jenta som egentlig bare vil finne Mannen med stor M, kjøpe en fiiinfin villa og hund og barn. SÅ kjedelig er jeg.
Jeg er så usikker på alt for tiden. Jeg setter spørsmålstegn ved alt som jeg holder på med, og spesielt ved studiet jeg har begynt på…
Dette er er utrolig klisjè, men jeg er faktisk alt og ingenting uten vennene mine. Det er dem som har formet meg og hjulpet meg på veg til den jeg er i dag. Jeg sa det var klisjè- finn deg en bøtte å spy i.