Uten tittel
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg var, jeg vet ikke helt, en annen plass enn her. Kanskje i London. Kanskje i USA. Kanskje i Nord-Norge. Eller kanskje bare til Ølen. Bare ikke her.
I det siste så har jeg vært så rastløs. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal ta meg til eller gjøre av all den rastløsheten min. Jeg prøver å gjemme den, men den klarer alltid å lure seg frem. Og da prver jeg å gjemme meg, men da finner den meg enda fortere. Og det merklige er at den rastløsheten jeg har i meg ikke gjelder det å reise bort eller på ferie. Det er heller det at jeg venter på noe, men jeg vet ikke helt hva det er. Og det verste av alt er at …
-Ja, nettopp. Eller på norsk: “jeg føler jeg venter på noe som ikke kommer til å skje” eller noe sånt noe. Og det er utrolig frustrerende. Jeg tenker og tenker og tenker og TENKER. Det har til og med gått så langt at jeg sliter skikkelig med å sovne om kveldene (enten det, eller så er det bare det at døgnrytmen min ikke er helt som den skal være).
Iiik, mine problemer ass! Å nei… Når jeg leser gjennom dette så føler jeg meg egentlig bare utrolig dum og selvsentrert, jeg mener, det er kreft, aids og krig i verden liksom. Og her bitcher jeg om min rastløshet. Jaja, jeg må da få det ut på èn måte, så får dere heller velge om dere vil bry dere med å kommentere på dette innlegget eller ikke .