My life is a joke!

Akkurat nå sitter jeg å slapper av mens jeg hører på Nirvana. Denne musikken. Og denne Cobain. Fantastisk er vel det eneste ordet som beskriver det hele.

Fra youtube.

Om ca 40 minutter starter jeg på den lange reisen. Reisen til de beste jentene. Og den beste helgen. Jeg gleder meg. Dette skal bli så magisk. 

Weheartit

Ja, du har faktisk det.

Kos. Gløgg. Pepperkaker. Juletre. Stearinlys. Sene kvelder. Latter. Presanger. Pinnekjøtt. Stemning. Farmors brente mandler. Julebrus. Askepott. Finstasen på.  Mat hele tiden. Glede.

Noen er er rike mens andre er fattige.

Noen er heldige mens noen er uheldige.

Noen er gifte mens andre er single.

Noen er er hvite mens noen er mørke.

Noen liker sjokolade mens andre liker lakris.

Noen er unge mens andre er gamle.

Noen er tynne mens andre er tykke.

Noen er glade mens andre er deprimerte.

Noen er leger mens andre er vaskehjelp.

Uansett hva eller hvem du er, så er du unik. Du har verdi. Og du er perfekt akkurat sånn som du er. Tross alt, det fins bare en av deg på hele kloden, og det er kun du som kan være deg.

Stå på folkens, vær den dere er ment å være og få folk til å gispe etter luft pga «awesomnessen» deres!!

U ROCK. END OF THE BLOODY STORY.

Fine ting. Ting som jeg liker. Og synes er fine. Til og med ting som får meg til å smile når jeg tenker på dem/det/den.

phtobucket

Fine bøker som suger meg inn i sin verden, og som jeg ikke klarer å legge fra meg. En god, varm kopp med kaffe/te å holde i om morgenen mens jeg sitter sammenkrøpet under et pledd og ser på tegnefilmer. Musikk. De få personene som kommer under huden på meg. Personer som jeg klarer å være meg selv rundt. Og de som forstår. De få dagene uten sminke. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg så mye lettere og freshere. Når jeg finner en fantastisk vakker og rolig sang, som er på repeat hele dagen. Helt til jeg blir lei.  Smilehull. Når jeg endelig får lagt meg i senga mi etter er lang og travel dag. Gå lange turer hjemme (hos mamma og pappa) å bare la tankene vandre. Den første sjokoladebiten. Klemmer. Å legge seg i rent sengetøy nydusjet. Fantastisk deilig! Å få uventet postkort/brev fra venner. Lukten av bøker. Jeg sitter alltid og lukter i bøkene mens jeg leser dem. Å bake. Tror det kan være fordi jeg da har en oppskrift jeg har å følge, og derfor ikke får tid til å tenke på noe annet. Britisk. Da jeg var liten ønsket jeg at jeg var fra England og snakket slik som Harry Potter. Filmer som får meg til å gråte. Og le. Vintage. Det har en historie. Iskrem. Små, søte fregner på nesen. Det å ha ett blankt ark for seg, og som jeg kan gjøre hva som helst med. Foto. Å se løvet falle. Legge seg ned på bakken og se opp på månen og stjernene. Skrive. Glede andre. Glede seg til noe. Minner som får meg til å smile. Den gode følelsen av å fullføre noen jeg har arbeidet lenge med. Den lukten som forekommer når regnet treffer tørr asfalt. Lukten av vått gress.

Den følelesen av å bli klemt og kvalt. Den ekle følelsen av å få andres svette smørt i håret, samt ulike former av alkohol og spytt. Den følelsen av at trommehinnene snart kommer til å sprenge fordi du enten står ved siden av den ene høytaleren eller han fyren som går helt loco med skriking og «hoing». Det er også mest sannsynlig han som er fyllest og egentlig ikke har peiling på hvem som spiller eller hvordan han kom seg dit.

Jeg elsker dette! Og det er dessverre altfor lenge siden. Ta meg med på konsert. Plis.

For cirka 2 år siden var jeg lei. Lei av folk som overhodet ikke kjente meg, men som likevel følte det som sin plikt å dømme meg og sette meg i en bås. Jeg begynte  etterhvert å grue meg til å møte nye folk, for jeg viste at i løpet av ti fattige sekunder hadde de allerede laget seg ett bilde inni hodet sitt om hvem og hva jeg var. Og det kun på grunnlag av hvordan jeg hilste, hva jeg hadde på meg og hvordan jeg…Ja, vi rekker vel ikke mer på de få sekundene. Jeg syntes det var så deprimerende at folk ikke kunne lære både meg og andre å kjenne før de ga seg opp en mening om en. Det hjalp ikke akkurat noe på at jeg var midt i den verste vinterdepresjonen og følte meg som null.

Etterhvert som ukene og tankene fikk ben å gå på, bestemte jeg meg for en ting. Nemlig det å være den jenta som ikke skulle dømme og baksnakke. Jeg ville være hun som folk kunne komme til uten å være redd for en moralsk pekefinger eller et stygt dømmende blikk tilbake.

Verden er full av overfladiske, baksnakkende og dømmende mennesker. Det betyr ikke at jeg trenger å være et av dem.

Jeg vet ikke om jeg har lykkes, men jeg prøver.

weheartit

Jeg tenker for mye. På alt og over alt.

For tiden er det flere ting jeg tenker på. Det er spesielt en ting som tar opp store deler av «tenkeboksen» min…

-Hva skal jeg blir når jeg blir stor?  Sånn seriøst. Kom med forslag til hva jeg passer som, eller hva dere ser for  meg som. Jeg vet det er litt ungdomsskole, men jeg er faktisk så desperat!