My life is a joke!

Line har reist, og jeg skal være hjemme alene i helga. -PARTY!! Neida… Jeg skal bare ha en jentekveld(er)- med meg selv. Jeg har blant annet allerede rukket å lage noen magisk gode skillingsboller:

Laget middag, som i dag var kjøttdeig og spaghetti. Og jeg har endelig tatt ansvar å hengt opp litt bilder på soverommet mitt.

Akkurat nå har jeg nettopp laget meg tomatsuppe til kvelds, kokt meg kaffe til resten av kvelden og ser på I kveld med Ylvis (reprise fra onsdag, som jeg ikke fikk med meg fordi riks-tv bestemte seg for å streike). Og sist, men søren meg ikke minst, så skal jeg få med meg Truls Svendsen- minutt for minutt på Senkveld klokken 22.15 på TV2 (dette er dessverre usponset reklame på vegne av Truls Svendsen og Senkveld-gutta).

Forresten: Noen som har en idè om noe godt jeg kan lage meg i morgen kveld, sånn type pizza, taco eller noe i den duren?

…Og ja, jeg trives alt for godt i mitt eget selskap.

P.S. Jeg kom ikke på å ta bilde av det ferdige resultatet, før etter at de låg vel plassert i magen min. Så gode var de!

-Rock it!

Det er noe jeg har tenkt på en stund… Eller kanskje vært mer frustrert og irritert over. For det virker som om alle de jeg henger med, og folk ellers, har minst èn ting de er skikkelig god på. Sånn som for eksempel tegne, ta bilder, fotball og lage mat. De har liksom en «passion in life». Mens jeg… jeg har ingen ting jeg er god på! Utrolig deprimerende. Ikke kan jeg tegne, med mindre det er snakk om abstrakt kunst eller krusseduller. Fotballen kan du bare glemme, med mindre hele vitsen er å få den i hodet hvert 10. minutt- da hadde jeg vært den championen. Å lage mat ser jeg bare på som en livsnødvendig ting.

Jeg tenker at det må da være noe jeg er, eller har muligheten til å være god i. Jeg hører jo hele tiden at alle mennesker har en eller annen form for nådegave eller talent. Med mindre noen snorka mens de bestemte seg for å finne opp meg. Hmrf, jeg går å legger meg!

Nevn èn ting jeg er god på, og du skal få et ønske oppfylt (enda en ting jeg ikke kan gjøre!).

Høsten har for alvor satt sine klør i både oss og naturen. Og leiligheten vår er iskald for tiden! På kveldene sitter jeg og Line med hvert vårt pledd, stearinlys og varmeovnen på fullt. Og ikke minst- hver vår gode, varme kopp med noe godt oppi. Jeg gruer meg til hver gang jeg skal ut, og når jeg først er ute er mitt største ønske å krype krype til sengs med en varm dyne over meg. Jeg har et hat/elsk forhold med høsten.

Jeg vet dette er teit, og det er nok helt sikkert mange der ute som himler med øynene over hva jeg skriver ned; men jeg skriver faktisk kun for min egen del! Nå tenker sikkert de som nettopp himla med øynene at jeg heller kan kjøpe meg en dagbok, istedenfor å gjøre internettet til et enda mer forgifta sted å være. -Jeg ber ikke om unnskyldning! Drit i å lese da vel, er ikke verre enn det (ikke det at jeg får mer en 3 lesere uansett).

Bloggen er for meg blitt noe helt annet enn å fortelle om  hverdagen min. Her skriver jeg ned hva jeg føler og mener, men i hovedsak hva jeg føler og da spesielt når jeg er deppa. Så hvis du har en perfekt dag og er i kjempehumør, tenk deg om to ganger før du klikker deg inn her:p Sjansen er stor for at du kan bli like deppa som meg etter å ha lest ett par innlegg.